Vellykket fagsamling på Mosetertoppen
Fredag 10. januar samlet Rekreasjonsklynga representanter fra politikk, næringsliv, utdanning og reiseliv på Hev Mosetertoppen for å diskutere temaet «Veien mot valget 2025».
Gjennom dagen ble det delt en rekke innsikter og innspill som belyser muligheter og utfordringer for rekreasjonsnæringen i tiden fremover. Samlingen viste et stort engasjement, med over 50 deltakere.
Rammebetingelser for vekst i reiselivsnæringen
Jon Kristiansen, NHO Innlandet. Foto: Skåppå
Jon Kristiansen, regiondirektør for NHO Innlandet presenterte hva de mener skal til for å sikre vekst og utvikling innenfor reiselivsnæringen i Gudbrandsdalen. Reiselivet opplever en jevn årlig vekst, med Gudbrandsdalen som et eksempel på hvordan målrettet arbeid gir resultater. Veksten har imidlertid sitt fundament i stabile og forutsigbare rammebetingelser, og her er det behov for større fokus, og tydelighet fra næringen. Samlingen løftet frem behovet for politikk som støtter sysselsetting- og inkludering, bærekraftige transportløsninger og økt kompetanse som fører til bedre kvalitet for både ansatte, tilreisende og lokalsamfunnet. Oppsummert ble det vist stor skepsis til innføring av turistskatt, og det ble tydelig kommunisert at dette er noe politikerne må bruke mer tid på å utrede.
Hytteliv som næringsutvikling
Kjell Ove Solbakken, daglig leder i Norsk Turistutvikling dro oss gjennom deres kommunikasjonsprosjekt for hytteprodusentene; «Framtidig fritidsboligbygging – fremtidig hytteliv». Der han kom med en tydelig oppfordring til å se på fritidsboligbygging som næringsutvikling fremfor eiendomsutvikling, og som en del av den helhetlige destinasjonsutviklingen. Dette innebærer å fremme rekreasjon og hytteliv som en del av folkehelseperspektivet. Fra deltakerne kom det gode innspill om nødvendigheten av faktabasert kommunikasjon som fokuserer på de positive effektene ved hytteliv og destinasjonsutvikling som en del av lokalsamfunnsutviklingen.
Kompetansebygging og attraktive lokalsamfunn
Marit Roland, Dekan INN.
Foto: Skåppå
Dekan ved Universitetet i Innlandet, Marit Roland fortalte om deres rolle i samfunnsutviklingen, hva de kan bidra med av studier og hvilke utfordringer knyttet til rekruttering de merker i distriktene. Lokalsamfunnets attraktivitet, med aktiviteter, levende bygder og gode boforhold, ble pekt på som avgjørende for å trekke både studenter og arbeidstakere. Et tettere samarbeid med universitetet gjennom ordninger som y-veien kan bidra til dette. Marit utfordret klyngemedlemmene til å komme med innspill til hvordan Universitetet kan bidra til økt verdiskaping og attraktivitet for fremtidens Gudbrandsdal. Hun fikk bekymret spørsmål fra næringsaktørene om framtiden for reiselivsstudiet på Lillehammer. Universitetets utfordring er den begrensede søkningen til studiet. Også her inviterte Marit til samarbeid med næringen om tiltak for å snu trenden.
Nydelig lunsj hos Hev Mostertoppen. Foto: Skåppå
Sterkere historiefortelling og politisk påvirkning
Hvordan Gudbrandsdalen kan kommunisere sin attraktivitet og verdiskaping var en rød tråd gjennom diskusjonene. Det ble oppfordret til å bruke historiefortelling for å vise regionens bidrag til både lokalsamfunn og tilreisende. Politisk dialog er ønskelig, men den må være samkjørt og tydeliggjort fra klyngen for at det skal treffe.
Rekreasjonsklyngen har en unik mulighet til å forenes om relevante problemstillinger og løfte dette ved å søke aktivt dialog med Innlandets politiske representanter. Med utgangspunkt i innlegg og diskusjon i publikum er det disse områdene næringslivet ønsker å engasjere seg i:
Utdanning og rekruttering: arbeide aktivt med å etablere et tettere samarbeid med Universitetet i Innlandet for å utforske hvordan akademisk kompetanse kan bidra til økt verdiskaping og attraktivitet. Samarbeidet skal styrke rekrutteringen og bidra til kompetanseheving, slik at regionen blir bedre rustet for morgendagens muligheter og utfordringer.
Helhetlig kommunikasjonsstrategi: Behovet for helhetlig kommunikasjons som favner helheten (næringsutvikling, lokalsamfunnsutvikling, attraktivitete), ble understreket. Arendalsuka ble fremhevet som en mulig arena, men at det ikke må være et mål i seg selv.
Byråkrati: Det må jobbes for tettere, og tidligere dialog mellom offentlig og privat, for kortere saksbehandling og færre instanser for innspill og endring i planer og strategier.
Transport og bærekraft: Innovative løsninger for samferdsel ble trukket frem som en nøkkel for å møte klimautfordringene og forberede seg på endringer i reiselivets sesonger. Arbeidet med dette må starte nå, for å ligge i forkant av utviklingen.
Kort oppsummert: Det er et sterkt felles engasjement for fremtiden
Fagsamlingen vitnet om et stort engasjement blant deltakerne, og diskusjonene ga et klart bilde av utfordringer og muligheter fremover. Rekreasjonsklynga tar med seg innspillene fra samlingen og vil arbeide videre med å konkretisere tiltak og strategier. Målet er å skape enda sterkere vekst og verdiskaping for både destinasjonene og lokalsamfunnene.
Omvisning og presentasjon av prosjekt Mosetertoppen Skistadion. Foto: Skåppå
Reserver tidspunkt for vårens fagsamlinger: 12. februar - Hva kan vi lære av de store innen norsk reiseliv? 12. marsStudenter, rekruttering, forskning og utviklingStatsforvalter og Fylkeskommunen – oppgaver og roller
2. - 4. april - Studietur til Sälen/ Dalarna